Ledende i bransjen, best på småkraftverk

Stort potensial: HM Energi, her representert ved daglig leder Arnljot Brand Breistein, bidrar hver dag til verdiskaping gjennom fornybar energi.

Ved siden av verdiskaping i kroner og øre er virksomheten en drivkraft i det grønne skiftet. HM Energi med hovedkontor på Orstad i Klepp prosjekterer, monterer og vedlikeholder småkraftverk over hele landet.

Siden starten har virksomheten levert flere hundre små vannkraftverk som til sammen produserer mer enn 1,5 TWh fornybar energi. Sagt på en enkel måte er det nok strøm til å drive rundt 100 000 norske boliger, eller tre fjerdedeler av alle elbiler her i landet i et helt år.

Klepp-selskapet, som er eid av de ansatte, produserer stort sett alt av utstyr - teknologi som gjør at vann i elver og stryk blir til strøm. Leveransene spenner fra turbiner, generatorer og transformatorer, til hydraulikk, bryter- og kontrollanlegg. I tillegg er oppgradering, service og vedlikehold et viktig område.

Daglig leder Arnljot Brand Breistein og hans kolleger jobber ofte med grunneiere, de som eier fallrettighetene, mange av dem bønder.

- Det er både givende og positivt med en slik målgruppe. Småkraftverk har gitt mange bønder ekstra ressurser til økt verdiskaping ved at energien som produseres sendes ut på strømnettet. Det gir bedre grunnlag for å investere i gardene. Så dette er en vinn/vinn- situasjon både for bøndene, distriktene og landet vårt, sier Breistein.

Småkraft, javel – men investeringene grunneierne må igjennom, er likevel ofte store. Idet et kraftverk settes i drift, kan de være på to til tresifrede millionbeløp, et tall som avhenger av hvor stort og komplekst anlegget er.

HM Energis tavler og kontrollsystemer bygges ved hovedkontoret i Klepp. Her gjøres også alt av prosjektering. Nå flyttes også mekanisk produksjon, oppdrag kjøpt fra utlandet, hjem.

- Det gjør vi av flere grunner. Det handler både om økt verdiskaping, bedre kvalitetskontroll og enda tettere samarbeid med fagmiljøer og leverandører i Norge. For en bedrift som vår, som arbeider i det grønne skiftet, er det dessuten enda mer bærekraftig å produsere tettere på markedet og sluttkundene, sier Arnljot Brand Breistein.

Gjennom samarbeid med Høgskulen på Vestlandet bidrar selskapet til at studenter får arbeide med relevante hovedoppgaver innen vannkraft, samtidig som de får tett faglig oppfølging underveis. Selskapet har også lærlinger, som opparbeider seg verdifull erfaring gjennom deltakelse i selskapets prosjekter.

Filosofien er klar: Skal bransjen lykkes med å bygge nødvendig kompetanse for fremtiden, er det avgjørende at bedrifter aktivt investerer i unge talenter.

Så langt har HM Energi levert cirka 250 småkraftverk. Markedet er i praksis hele landet, det vil si fra Finnmark i nord til Agder i sør. Den største tettheten finnes likevel på Vestlandet, og for HM Energis del på Nord- Vestlandet. På sikt vil selskapet også inn i det svenske markedet.

Vi trenger mye mer fornybar energi både i Norge og ellers. I en situasjon der det bare i mindre grad bygges ut nye, store vannkraftanlegg, er det desto mer behov for småkraft som kan realiseres gjennom mindre inngrep i naturen.

Småkraft her i landet produserer totalt 12 TWh, vel åtte prosent av den samlede kraftproduksjon. HM Energis andel av dette er altså cirka 1,5 TWh. Potensialet er betydelig, både når det gjelder nybygg og oppgradering av allerede eksisterende anlegg. Det gjør at ledelsen i HM Energi og de ansatte ser positivt på fremtiden, og at de er i markedet for flere nye ansatte.

Innen småkraft så vel som andre bransjer har diskusjonen om grunnrenteskatt – i praksis en ekstraskatt fordi man får tilgang på verdifulle fellesressurser som vann – vært viktig. Debatt om saken har skapt usikkerhet her som ellers, selv om politikerne landet på å ikke ilegge bransjen denne ekstraskatten.

- Generelt kan man si at mange av de enklere kraftprosjektene allerede er bygget ut. Det som i større grad gjenstår, er prosjekter med høyere kompleksitet. Dette stiller økte krav til forutsigbarhet for investorer, både på kort og lang sikt. I den sammenhengen var politikernes nei til grunnrenteskatt et viktig signal, sier Arnljot Brand Breistein.